δήιος (δαί
Od. 24.1): burning,
blazing;
πῦρ, Il.
2.415; met., destroying, hostile, pl.,
enemies, Il. 2.544
; δήιον ἄνδρα, Il. 6.481. To be read with synizesis in several forms,
δηίοιο, δηίῳ, etc.